Casestudier

Comino, en liten middelhavsøy på 2,75 km², er Maltas største biologiske reservat. Øya står imidlertid overfor betydelig forringelse på grunn av mangel på bærekraftig forvaltning. ReNature-prosjektet har som mål å gjenopprette viktige naturtyper på øya og møte presserende miljøutfordringer. Blant disse utfordringene er jordforringelse forårsaket av forsøpling, nedtråkk, bruk av kjøretøy og sleping av grus. Fremmede invaderende arter, ikke-hjemmehørende treslag og overbeiting fra gnagere og ville kaniner utgjør ytterligere trusler mot økosystemet. Landskapet forringes også av utilpassede byggverk, en grisefarm og tilhørende forurensning. Med kun to faste innbyggere opplever Comino en dramatisk økning i besøkende hver sommer, noe som fører til betydelig økologisk press. Å øke bevisstheten blant turister om deres miljøpåvirkning er avgjørende for å bevare øyas biologiske mangfold. Den lokale økonomien drives i hovedsak av sesongbasert turisme og tilhørende kommersiell virksomhet, i tillegg til en grisefarm, et hotell og et skipsverft. Styringsrammeverket inkluderer utnevnelsen av øya som et Spesielt bevaringsområde (SAC) under Habitatsdirektivet (92/43/EØF) og som et Spesielt verneområde (SPA) under Fugledirektivet (79/409/EØF).

 

For å møte disse utfordringene fokuserer Pro-Coast-initiativet på to hovedtiltak. Det første er å fremme sosial transformasjon blant besøkende gjennom programmer for folkeforskning (citizen science), opplæringsmateriell, orienteringer før fergeturer og guidede naturvandringer. Det andre er å implementere forvaltningsplanen RN2000 Kemmuna u l-Gżejjer ta’ Madwarha, som fremmer bærekraftig jordbruk og restaurering av jordsmonnet.

Studien vår fokuserer på det vernede området Aquatina di Frigole i Middelhavet, et område med stor økologisk betydning. Her finner man ikoniske arter som Pinna nobilis, lokale fuglearter og hekkende Caretta caretta (en type havskilpadde). Landskapet kjennetegnes av små buktestrender (pocket beaches), lagunebassenger (lagoon basins), enger med Posidonia oceanica, kystvoller, Middelhavs-maquis og et menneskeskapt dreneringssystem for lagunen. Området står imidlertid overfor flere utfordringer, inkludert dårlig forvaltning av forbindelsen mellom lagune og hav, mindre oljesøl og forurensning fra bunnstoff og båttrafikk. Ulovlige aktiviteter som uautorisert fiske, vannsport og forsøpling truer økosystemet ytterligere. Området fikk tidligere støtte gjennom en innledende investering i forskning- og utviklings-infrastruktur, noe som ikke ble videreført og som førte til økt ulovlig aktivitet og tap av sosial tillit. Å gjenopprette denne tilliten er avgjørende, særlig fordi de tradisjonelle tørrmurte steinveggene rundt lagunebassengene har stor kulturarvverdi. Den lokale økonomien er avhengig av småskalafiske og rekreasjons- eller undervisningsaktiviteter som fremmer interaksjon mellom studenter, innbyggere og besøkende, med økosystemet. Forvaltningen av dette Natura 2000-området ligger under Universitetet i Salento, mens kystlinjen administreres av kommunene i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer. Området er også knyttet til Interreg (AdrIon) IMPRECO-prosjektet.

 

For å møte disse utfordringene fokuserer PRO-COAST-initiativet på fire hovedtiltak. (1) Øke bevisstheten blant lokalsamfunn og sommergjester om områdets økologiske verdi; (2) Øke kunnskapen om nøkkelarter gjennom pedagogiske metoder og medvirkning fra innbyggerne; (3) Videreføre tidligere forskning ved å engasjere lokalbefolkningen og besøkende i formidlingen av denne kunnskapen; (4) Undersøke sammenhengen mellom marint avfall og fremmede arter som indirekte årsaksforklaringer for forandringer i det biologiske mangfoldet, samt ulovlige aktiviteter som direkte trusler.

Denne studien fokuserer på en offentlig strand som ligger i et naturområde ved Adriaterhavet. Området består av et mangfoldig kysthabitat og beskyttede arter, inkludert Cladocora caespitosa, Pinna nobilis, Ruppia cirrhosa, Zostera marina, samt ulike fugler, pattedyr og øgler. Regionen står imidlertid overfor flere utfordringer, som jorderosjon og forstyrrelser av dyrelivet forårsaket av turisme. Avfall tiltrekker også store mengder måker, noe som øker risikoen for zoonotiske sykdommer. Horizon 2020-prosjektet «Step Change» fremmer lokal deltakelse og miljøbevissthet. Det inkluderer en app som kombinerer folkeforskning med profesjonell datainnsamling om biologisk mangfold, og bidrar til en atferdsendring i lokalsamfunnet mot mer bærekraftige praksiser. Økonomien i området er hovedsakelig drevet av sesongbasert turisme. Beslutninger tas i fellesskap av Krajinski Park Strunjan, Piran kommune, Step Change-konsortiet (inkludert Universitetet i Primorska), og komiteen for verneområder. 

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på to hovedtiltak: (1) Bruke data fra folkeforskning gjennom Step Change-appen for å øke miljøbevisstheten, sammen med målrettede engasjementstiltak som møter med lokale organisasjoner og lokalsamfunn; (2) Utvide rekkevidden og engasjementet i de to verneområdene, med særlig vekt på samspillet mellom mennesker og dyreliv.

Den montenegrinske bukten er den største i Adriaterhavet og rommer et rikt biologisk mangfold. Den omfatter 21 bentiske habitater, kystnære terrigene sedimenter, unike korall-lignendehabitater og omfattende sjøgressenger. Økosystemet står imidlertid overfor betydelige trusler. Kystutbygging påvirker bukten, mens cruiseturisme bidrar til forurensning fra hydrokarboner, støy, avløpsvann og avfall. Ukontrollert fiske og innhøsting av koraller svekker også det biologiske mangfoldet ytterligere, og fritidsbåter skader ofte sjøgressenger gjennom ankring. Bukten har vært bebodd siden antikken og er et viktig pilegrimsmål for både katolske og ortodokse samfunn. Økonomien er i stor grad drevet av turisme, nautiske aktiviteter og cruisevirksomhet, mens fiske hovedsakelig drives som en levebrødsaktivitet og utgjør 94 % av sektoren. Forvaltningen av kystlinjen deles mellom kommunale myndigheter og nasjonale regelverk. Det statlige foretaket for kystsoneforvaltning i Montenegro har ansvar for bruk og beskyttelse av kystsonen, som inkluderer både offentlig maritimt område og territorialfarvann.

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på fem hovedtiltak: (1) Utforske teknologiske fremskritt som reduserer økologisk fotavtrykk på biologisk mangfold; (2) Håndtere ressursbehov samtidig som kulturell integritet og viktige økologiske prosesser bevares; (3) Utvikle et digitalt bibliotek over arter i Boka-kystområdet med tilhørende reiseruter; (4) Identifisere og tilpasse politikk for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold; (5) Støtte vitenskapelig baserte vurderinger for å veilede forvaltning og politiske beslutninger

Streedagh-stranden, som ligger ved Atlanterhavet, kjennetegnes av kystdyner, sandstrender og fuktige gressletter, og danner et variert og dynamisk økosystem. Området står imidlertid overfor økende utfordringer knyttet til havnivåstigning og ekstreme klimahendelser, noe som fører til kysterosjon og oversvømmelser. I tillegg til sin økologiske verdi har regionen også historisk, kulturell og kommersiell betydning, og fungerer som et viktig senter for industri, handel og tjenester i Nordvest-Irland. Turismen spiller en sentral rolle i den lokale økonomien, med besøkende som trekkes til kystlinjen, fjellene og arkeologiske severdigheter. Forvaltningen av området ligger under Sligo Living Lab, som er en del av SCORE H2020-prosjektet. Prosjektet fokuserer på å etablere vegetasjonsbelter innenfor sanddynesystemene som hybrid, naturbaserte løsninger. Bioingeniørstrategier for kystbeskyttelse testes under ledelse av IT Sligo og Sligo fylkeskommune.

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på tre hovedtiltak: (1) Involvere lokale kystsamfunn og grupper i bevaringsarbeid; (2) Starte en opplysningskampanje om vern av sanddyner; (3) Gjennomføre spørreundersøkelser blant innbyggere og besøkende for å vurdere deres kunnskaper om sanddynevern, deres villighet til å følge vernetiltak, og deres oppfatning av økosystemets verdi.

Studien vår fokuserer på et kystområde og elveutløp i et landlig landskap preget av gressletter, lynghei, skog og våtmarker. Området står imidlertid overfor flere utfordringer, blant annet intensiv beiting fra landbruket, hekklipping, avrenning fra jordbruk (nitrogen/fosfor), fremmede arter, behov for restaurering av lynghei og konsekvenser av mineralutvinning. Selv om lokalsamfunnet generelt støtter bevaringsarbeid, er deltakelsen fortsatt lav. Økonomien er drevet av jordbruk, mineralutvinning og turisme. Omtrent 60 % av arealet omfattes av én eller annen form for miljøvern.

 

Pro-Coast-initiativet har som mål å styrke bevaringsarbeidet gjennom tre lokalt drevne prosjekter:(1) Plante tidligere vanlige, men nå sjeldne arter for å gi næring til fugler og sommerfugler, og dermed støtte kulturelle økosystemtjenester; (2) Anlegge dammer for å støtte virvelløse dyr og amfibier, som igjen opprettholder fuglebestander – og bidrar til regulerende økosystemtjenester; (3) Gjeninnføre røde ekorn fra nærliggende øyer for å støtte karbonbinding.

Denne casestudien fokuserer på Norges vestlandskyst i Bergen og omland. Denne røffe kystlinjen, formet av steinete strender, grunne bukter, snirklete fjorder og spredte øyer, byr på mangfoldige habitater for marint dyreliv. Tapte fiskeredskaper utgjør en stor utfordring i disse områdene, slik som etterlatte eller forvunnede krabbe- og hummerteiner, som fortsetter å fange sjøliv og forårsaker økologisk skade. Å lokalisere og fjerne disse spøkelsesfiske-fellene fra havbunnen er en betydelig utfordring. Havet og fjordene i Norge står sentralt i det kulturelle konseptet allemannsretten, som gir allmennheten tilgang til friluftsaktiviteter som fiske, og forsterker det dype båndet mellom nordmenn og havet. Økonomisk sett er fiske (inkludert havbruk) en sentral næring, men vestlandskysten støtter også en rekke andre sektorer takket være maritim infrastruktur og bynære knutepunkt. Forvaltningen inkluderer utpekte marine verneområder og sesongbaserte fiskereguleringer for å beskytte sårbare bestander.

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på to hovedtiltak: (1) Øke kunnskapen om spøkelsesfiske ved å rette oppmerksomheten mot forebygging, opprydding og resirkulering, overfor finansiører, miljøorganisasjoner, fritidsfiskere og offentlige myndigheter; (2) Gjennomføre en storskala opprydningsaksjon langs vestlandskysten og utvikle en beste praksis-veiledningsmanual for å forbedre fremtidige tiltak.

De sandrike strendene våre ligger langs Østersjøen og kjennetegnes av sanddyner og vidstrakte sandområder. Området står imidlertid overfor store utfordringer grunnet sin nærhet til det urbane og til hovedstaden, noe som forsterker miljøpåvirkningen. Regionen er tett befolket og opplever et stort antall sesongbesøkende. Dette skaper sosiale spenninger, ettersom lokalsamfunn uttrykker bekymring over miljøforringelse, mens økonomiske interesser driver videre utbygging. Sesongbasert turisme, fritidsboliger og eiendomsutvikling er sentrale økonomiske drivkrefter og bidrar til press på arealbruk. Forvaltningstiltak inkluderer planinitiativer som integrerer grønn infrastruktur, lovgivning for beskyttelse av kystområder og bevaringsstrategier innenfor utpekte verneområder.

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på fire hovedtiltak: (1) Ta tak i den sosiale dimensjonen ved å balansere interessene til ulike aktører, sikre offentlige kvalitetsområder, bedre tilgjengeligheten og fremme bærekraftige økosystemtjenester knyttet til rekreasjon; (2) Styrke flernivåforvaltningen gjennom integrering av perspektiver fra både lokale og nasjonale myndigheter; (3) Tilby kunnskapsbasert innsikt fra forskere og interessenter for å støtte informert beslutningstaking og inkluderende involvering; (4) Gjennomføre intervjuer, holde arrangementer og kartleggingsaktiviteter for å øke offentlig engasjement.

Denne studien fokuserer på en uberørt strand langs Svartehavet, som kjennetegnes av sandstrender, flomskogmark, dystrofe innsjøer og sandbanker. Et sentralt problem er mangelen på en tilsynsmyndighet med kompetanse på kystøkosystemer, noe som fører til svakheter i forvaltningen og vernet av området. Det lokale samfunnet har lav miljøbevissthet, og overturisme samt begrenset bruk av bærekraftige løsninger truer området ytterligere. Turismen forblir den viktigste økonomiske drivkraften. Forvaltningen ligger under Biosfærereservatet for Donaudeltaet, som har ansvar for bevaringstiltakene.

 

Pro-Coast-initiativet har som mål å: (1) Styrke lokalt engasjement og miljøbevissthet gjennom fotoaktiviteter, spørreundersøkelser og undervisning; (2) Støtte dialog på beslutningstagernivå og legge til rette for involvering fra ulike interessenter; (3) Fremheve den økologiske betydningen av lokal flora og fauna for å fremme langsiktig forpliktelse til naturvern blant lokalsamfunn, aktører og beslutningstakere.

Denne casestudien fokuserer på en bukt og tilhørende nærområder på øya Askøy, som ligger langs Norges vestlandskyst. Det biologiske mangfoldet i området er rikt, med en skjermet bukt, våtmark, elveutløp og steinformasjoner som gir varierte habitater for kystnær flora og fauna. Forslaget om å etablere en utslippsfri cruiseterminal i bukta utgjør en stor utfordring og kan påvirke områdets økologiske balanse. Den sørlige delen av Askøy er tett befolket, og Eidsvika fungerer som det eneste nærliggende naturområdet for rekreasjon. Befolkningsveksten på Askøy har økt raskt, og utbyggingsprosjekter har blitt stadig mer vanlig de siste årene. Den lokale økonomien drives av industri, bygg og anlegg, og handel, med sterke forbindelser til Bergen – mange innbyggere pendler til byen, mens et mindre antall pendler motsatt vei. Askøy er en egen kommune, men Eidsvika-området har ikke offisiell vernestatus. Kommunen har klassifisert området som LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde), men det foreligger planer om å omregulere det til havneformål.

 

Pro-Coast-initiativet fokuserer på å støtte interessenter i forhandlingene om denne arealkonflikten, samt de potensielle konsekvensene for det biologiske mangfoldet.